1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Barneombudet anbefaler - Barnas stemme stilner I stormen

bet9/10
Sana12.04.2017
Hajmi0.71 Mb.

Barneombudet anbefaler:

 

• Sakkyndige og dommere som skal 

snakke med barn i saker etter barne-

loven bør ha tilstrekkelig kunnskap om å 

kommunisere med barn, og få praktisk 

trening i anerkjent samtalemetodikk 

som er tilpasset denne typen samtaler.

121


 Sandberg (2010) s. 58

122


 Gamst (2011)

123


 Ot.prp. nr 29 (2002-2003) s. 49

124


 Barne- og familiedepartementet, Veileder Q-15/2004  s. 19 

125


 Koch (2008) s. 47

126


 Se Guidelines of the Committee of Ministers of the Council of Europe on child friendly 

justice pkt 37: “Children should have the right to their own legal counsel and representation, 

in their own name, in proceedings where there is, or could be, a conflict of interest between 

the child and the parents or other involved parties.”

127

 Ot.prp. nr 29 (2002-2003) - fra høringsuttalelsen til Dommerforeningen



58  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  59  

8

.

 

BARNEVERNET

person som gjennom sin samtale med barnet 

skulle være en slags representant for barnet. 

Slik oppfattes imidlertid ikke rollen i dag. 

I Kochs undersøkelse svarte kun 4 av 41 

dommere at sakkyndige best kunne bidra med 

”å holde fokus på barnet/være barnets stemme 

og snakke med barna.”

128 

Det er også Barne-

ombudets inntrykk at sakkyndige ikke ser 

på det som sin rolle å representere barnet.  

Barneombudet har i forbindelse med prosjektet 

spurt både fagpersoner og barn, hva de tenker 

om at barn som hovedregel bør få oppnevnt 

en egen representant i saker som kommer til 

hovedforhandling. Både barna og fagpersonene 

er gjennomgående positive til forslaget. 

”Det vil være en god idé. Det er noe med følelsen –  at det er noen der for deg gjennom hele prosessen.”

Jente 14 år, som har opplevd at foreldrene har vært i 

stadig rettssak om barna i sju år.

Barneombudet anbefaler:

 

• Barneloven § 61 nr 5 bør endres slik 

at dommeren som en hovedregel skal 

oppnevne en egen representant for 

barnet når saken kommer til hoved-

forhandling.

• Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet bør gjennomgå rollen 

til representanten for å vurdere om 

dagens mandat er tilfredsstillende.

128

 Koch (2008) s. 30



60  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  61  

arnevernets hovedoppgave er å sikre 

at barn som lever under forhold som 

kan være skadelig for deres helse og 

utvikling, får riktig hjelp til rett tid. 

Selv om barnevernet har ansvar for å iverksette 

tiltak der barn utsettes for omsorgssvikt, har 

barnevernet tradisjonelt vært forsiktig med å 

gripe inn i saker hvor foreldrene er i konflikt 

med hverandre i forbindelse med, eller etter et 

samlivsbrudd. Noen år tilbake i tid var da også 

dette helt i tråd med overordnede myndigheters 

føringer. Mantraet var nærmest at barnelovssa-

ker var noe barnevernet skulle holde seg unna. 

Dette er ikke lenger i tråd med dagens lære. 

Imidlertid er det mye som tyder på at disse sa-

kene byr på store utfordringer for barnevernet. 

Bekymringer knyttet til samvær ”Barnevernet sier at jeg må slutte å sende sønnen  min på samvær. Hvis jeg ikke gjør det, sier de at de  må vurdere å ta omsorgen for han. Jeg har jo  fortalt dem at jeg ikke tør, da blir det ny rettssak.  Far kommer til å kjøre på at jeg forhindrer samvær,  og så får han til slutt gutten. Hva skal jeg gjøre?  Sønnen min vil ikke til faren sin – sier det bare  er bråk der.  Kjefting og krangling – mellom alle i  huset. Dessuten gjør de ingenting sammen – han  sier han er redd faren sin og gruer seg til hvert  samvær!”

Mor på telefon

Barnevernet har ikke myndighet til å endre 

en samværsordning. Bare der hvor vilkårene 

er tilstede for å fatte et hastevedtak i en akutt-

situasjon, kan barnevernet stoppe et samvær. 

Vilkårene her er strenge, og det skal mye til for 

at et slikt vedtak kan fattes. 

Barnevernet har imidlertid en plikt til å un-

dersøke barnets omsorgssituasjon, dersom de 

mottar en bekymringsmelding som gir rime-

lig grunn til å tro at det foreligger forhold som 

hjemler tiltak etter barnevernloven. Det er ikke 

tvil om at barnevernet kan gjennomføre under-

søkelser både der barnet bor fast, og hos sam-

værsforelderen. Dette presiserer da også BLD, i 

sin veileder om barnevernets rolle ved mistan-

ke om vold og overgrep under samvær:

  ”Med dagens familiestrukturer vil et barns  omsorgssituasjon ofte utgjøres av flere hjem, og  være ivaretatt av flere voksne som ikke utøver  omsorgen sammen. Der et barn på denne måten  har flere omsorgsgivere i flere hjem, vil under- søkelsen måtte omfatte den totale omsorgs- situasjonen, og begge omsorgsgiverne.” 129

 

Barneombudet sitter ikke med noe tallmate-

riale som viser hvorvidt det er gjengs praksis i 

barnevernet å utrede et samværshjem der det er 

bekymring knyttet til et barns samværssitua-

sjon. Imidlertid sitter vi med et klart inntrykk 

av at dette ikke er vanlig praksis i dag.  

Når barneverntjenesten gir råd om å holde et 

barn tilbake fra samvær, bør selvsagt rådene 

være basert på en faglig vurdering av barnets 

totale omsorgssituasjon. For å komme dit, må 

man i de aller fleste tilfellene ha gjennomført 

en undersøkelse av saken. Bare spesielle situa-

sjoner kan forsvare at man gir klare råd uten 

å ha foretatt en undersøkelse. Barneombudet 

får ofte henvendelser fra fortvilte bostedsforel-

dre, som hevder at når barnevernet blir bedt 

om å skriftliggjøre sine anbefalinger, blir disse 

ofte svært vage. På den måten kan det oppstå 

et misforhold mellom hva bostedsforelderen 

opplever at barnevernet har sagt, og det barne-

vernet formelt uttaler seg om. Dette kan henge 

sammen med at barnevernet ikke har utredet 

saken tilstrekkelig. Rådene har dermed vært 

gitt på et generelt grunnlag, uten at det har 

vært tydeliggjort for den private part.  

 

Hvis rådene om å holde tilbake et barn fra sam-

vær bare er knyttet opp mot bostedsforelderens 

informasjon, er det klart at rådene også lett kan 

imøtegås fordi de er gitt på sviktende grunn-

lag. Konsekvensene av dette kan være mange.  

Frykten for ikke å bli trodd er felles for flere 

av de som har henvendt seg til Barneombudet 

i disse sakene. Andre forteller om redselen for 

å bli stemplet som den som setter kjepper i hju-

lene for en god og forutsigbar samværsordning 

for barnet. Vissheten om at det ofte kan være 

vanskelig å få stanset eller begrenset samvær i 

domstolen, kan igjen føre til at barnet sendes til 

et samvær som kan være til skade for det.  Eller 

som en erfaren familieterapeut sa det i samtale 

med Barneombudet:  ”Noen foreldre gambler på at det går bra under  samvær fordi det er så vanskelig å ta opp stopp av  samvær”

I og med at barnevernet ikke kan gripe direkte 

inn overfor samværshjemmet, vil det være 

opp til bostedsforelderen å gå til sak etter 

barneloven for å få endret/stoppet et samvær. 

Det er bekymringsfullt at barnets rett til vern 

mot vold og overgrep, eller andre former for 

omsorgssvikt, i slike tilfeller avhenger av res-

sursene til bostedsforelderen. I verste tilfelle  

kan barnet oppleve over tid å bli sendt til om-

sorgssvikt i samværshjemmet, helt til barnever-

net må gripe inn – og da overfor bosteds-

forelderen. I sistnevnte tilfelle vil det være 

aktuelt med en omsorgsovertakelse etter 

bvl § 4-12 på grunn av bostedsforelderens 

manglende evne til å skjerme barnet sitt mot 

omsorgsvikt i samværshjemmet. 

 

Ulike fagpersoner Barneombudet har møtt, er 

kritiske til at barneverntjenesten ikke har mu-

lighet til å stoppe samvær. Enkelte mener dette 

kan løses ved at barnevernet får kompetanse 

til midlertidig å stanse samvær, i påvente av 

ny domstolsbehandling av samværsordningen. 

Denne løsningen kan ha mye for seg. Imidler-

tid vil den kunne føre til at høykonfliktsaker 

kan komme til å utspille seg på flere arenaer. 

Iveren etter å få barnevernet på sin side kan 

igjen medvirke til å øke konfliktnivået mellom 

partene, noe som i sin tur går utover barnet. 

Barnevernet må høre barna

”Jeg får ikke besøke pappa mer, det har mamma  bestemt. Jeg vet ikke hvorfor, men mamma juger til  alle om stygge ting om pappa. Alle tror på mamma.  Ingen hører på meg. Og barnevernet har snakket  med mamma og meg, men de tror på mamma  og ikke på meg. Jeg savner pappa så veldig – og  tante og bestemor. Mamma tvinger meg til å si ting  til barnevernet, men det er ljuging. Hvorfor lærer  voksne oss at vi ikke skal ljuge, når dem ljuger?  Kan jeg ta advokat for å hjelpe meg?

Jente 11 år, Klar melding

Skal barnevernet foreta en barnets beste-

vurdering i saker hvor det også er en pågående 

barnefordelingssak, er det av vesentlig betyd-

ning at det foretas en utredning, herunder at 

man snakker med barna. Barneombudet er 

bekymret for at det ved mange barneverntje-

nester ikke i tilstrekkelig grad legges til rette 

for at barn blir hørt på en tilfredsstillende 

måte. Til tross for at lovverket fastslår at barn 

over sju år skal høres i sin egen sak, viser Berit 

Skauges gjennomgang av 100 barnevernssaker 

at det ikke følges opp i praksis.

130

 Barn vi har 

vært i kontakt med, har fortalt at selv om fami-

lien har hatt bistand fra barnevernet i mange 

år, har barnevernet aldri snakket med barna 

alene. I saker hvor det er fare for at barna står 

i en lojalitetskonflikt mellom to foreldre, er det 

åpenbart at barnevernet må samtale med barna 

alene, og aller helst opp til flere ganger.

      


Videre er det viktig at barnevernet innehar nok 

og riktig kunnskap om det å samtale med barn 

som lever mellom foreldre i høy konflikt om 

bosted og/eller samvær. Det vises i denne sam-

menhengen til kapitelet om å snakke med barn. 

 

129

 BLD (2006) Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær, Q-1121B, s. 14

Barneombudet anbefaler:

 

• Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet bør iverksette tiltak som 

sikrer at barnevernet utreder den totale 

omsorgssituasjonen der det er bekym-

ring for barnets omsorg under samvær. 

Barneombudet anbefaler:

 

• Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet bør sikre at barnevern 

som blir involvert i familier hvor det er 

en pågående barnefordelingssak, 

snakker med barnet.    

B

A

R

NE

VE

R

NE

T

B

130


 Skauge (2010)

62  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  63  

Hjelpetiltak

Barnevernet kan i stor grad bare yte barnet 

hjelp der barnet bor fast, selv om barn kan ha 

behov for hjelp på den ene eller begge av sine 

omsorgsarenaer. Om barnevernet skal kunne 

sette inn hjelpetiltak etter bvl. § 4-4, krever 

dette samtykke fra foreldrene, noe som betyr at 

slike tiltak enkelt kan avvises. Vi har ikke noen 

oversikt over hvorvidt, og eventuelt hvor ofte, 

barnevernet i praksis tilbyr samværsforeldre 

hjelpetiltak. Barneombudet har imidlertid en 

klar oppfatning av at hjelpetiltak hos en sam-

værsforelder ikke er særlig vanlig.  

      


Fylkesnemnda har myndighet til å beslutte at 

enkelte hjelpetiltak skal settes i verk ved på-

legg til foreldrene. Slike vedtak kan bare rettes 

mot bostedsforelderen. I praksis blir hjelpen til 

bostedsforelderen, etter det Barneombudet har 

fått opplyst, ofte gitt i form av råd og 

veiledning. 

Hvis en barneverntjeneste er bekymret for at 

et barn utsettes for omsorgsvikt under samvær, 

kan altså ikke nemnda gi pålegg om tilsyn eller 

andre hjelpetiltak i samværshjemmet. Barne-

ombudet er kritisk til at fylkesnemnda ikke 

kan gi denne typen pålegg i et samværshjem. 

Hovedformålet i barnevernloven er å sikre at 

barn som lever under forhold som kan skade 

deres helse og utvikling, får rett hjelp til riktig 

tid. Sett i lys av at en stor andel av norske barn 

har to omsorgsarenaer, er det viktig at vi har et 

regleverk som sikrer barna riktig hjelp uavhen-

gig av om omsorgssvikten skjer under samvær 

eller der barnet bor fast. Videre er det også slik 

at samværsordninger kan være så forskjellige, 

enkelte følger det loven beskriver som ”vanlig 

samvær”. Andre opererer med både langt mer 

og langt mindre samvær. I praksis kan det være 

slik at barn rent faktisk oppholder seg like mye 

på hver av sine omsorgsarenaer. 

Kompetanse i barnevernet

”Barnevernet truer med å ta omsorgen for gutten  min hvis jeg ikke frivillig går med på at han flytter  til mor. Etter samlivsbruddet bestemte tingretten  at han skulle bo hos meg, mens mor fikk samvær.  Mor bruker alle midler for å få gutten til seg. Hun  har manipulert alle, så nå tror de fleste at jeg er en  elendig far. Jeg er bare utslitt av all trakasseringen,  og vet ikke min arme råd, uansett hva jeg gjør blir  det galt.”  

Far, henvendelse til Barneombudet

Problemstillingene i denne saken er mange og 

kompliserte. Saken er imidlertid ikke enestå-

ende. De siste årene har vi hatt et økende antall 

lignede henvendelser til vårt kontor. Vi har 

ikke noen mulighet til å vurdere om påstande-

ne i disse henvendelsene er riktige. Imidlertid 

er det absolutt ikke utenkelig at enkelte foreld-

re, i noen av de såkalte høykonfliktsakene, kan 

være villige til å ta i bruk alle virkemidler for 

å vinne fram. Psykolog og advokat Grete Nord-

helles synspunkter om at sakkyndige i bar-

nefordelingssaker ofte ikke mestrer å avsløre 

avanserte manipulatorer

131


 har i høyeste grad 

relevans også for barnevernet. 

Barnevern er et krevende fagområde. Mange av 

sakene er svært sammensatte, slik tilfellet også 

ofte vil være i høykonfliktsakene etter barne-

loven. Barnelovssakene skiller seg imidlertid 

ut fra de alminnelige barnevernssakene. For 

det første har barnet ofte to omsorgsarenaer 

med dertil tilhørende nettverk. For det andre 

er det stor sannsynlighet for at barnet står i en 

lojalitetskonflikt mellom egne følelser på den 

ene siden, og hver og en av foreldrenes ønsker 

og behov på den andre siden. Videre kan man 

ikke se bort i fra risikoen for at barnevernet 

i enkelte tilfeller kan bli brukt som et våpen i 

krigen mellom to foreldre. Det er en vanskelig 

øvelse å skulle tilnærme seg så komplekse saks-

forhold, noe som stiller krav til at barnevernet 

selv tilegner seg nye metoder, ny kunnskap og 

ikke minst hensiktsmessige kartleggingsverk-

tøy. Et minimum må være at barnevernet setter 

seg inn i de føringer og retningslinjer som ut-

arbeides av myndighetene.

FNs barnekomité understreker i sine generelle 

kommentarer nr 5 at partene har: ”…plikt til å drive opplæring og kompetanseutvikling  for alle som er involvert i gjennomføringsproses- sen – offentlige tjenestemenn, parlamentarikere og  ansatte i rettsvesenet – og for alle som arbeider  med og for barn.”  132   

Slik Barneombudet vurderer det, er det nødven-

dig å iverksette tiltak for å sikre at barnevernet 

til en hver tid innehar den kunnskapen som 

kreves for å sikre god og riktig praksis.

Barneombudet blir fra tid til annen kontaktet 

av barnevernsarbeidere som fortviler over det 

økende antallet saker som omhandler barne-

vern/barnefordeling. Vi har et klart inntrykk 

av at det råder en usikkerhet om hvordan 

barnevernet skal håndtere disse sakene, og at 

det er et behov for kompetanseheving på dette 

feltet. Den veilederen som eksisterer i dag, 

dekker bare i noen grad det behovet som 

etterspørres i praksisfeltet.

133


 

Barneombudet er glad for at myndighetene i 

disse dager utarbeider en ny veileder om barne-

vernets rolle og oppgaver i saker der bekymrin-

gen for et barn er knyttet til konflikter mellom 

foreldrene. Barneombudets erfaring er imid-

lertid at det er et generelt problem at veiledere 

og retningslinjer som utarbeides av nasjonale 

myndigheter, ikke er kjent i tjenester som ar-

beider med de aktuelle problemstillingene. På 

den måten risikerer man at det kan gå lang tid 

før ønsket og riktig praksis blir implementert 

i den enkelte barneverntjeneste. Det er mye 

som tyder på at dette har vært problemet for 

veilederen om barnevernets rolle ved mistanke 

om vold og overgrep ved samvær. Parallelt 

med lanseringen av den nye veilederen, bør det 

arrangeres seminarer regionalt som både kan 

gjøre barnevernet kjent med innholdet i veile-

deren, og gi noe mer dybdekunnskap på dette 

komplekse feltet. 

I tillegg mangler mange barnevernstjenester 

hensiktsmessige kartleggingsverktøy, noe som 

vanskeliggjør undersøkelsesprosessen i disse 

sakene. Barneombudet er kjent med at det er ut-

viklet kartleggingsverktøy for bruk i barnever-

net, men at disse av ulike grunner ikke benyt-

tes av alle barneverntjenester. Vi mener at det 

bør stimuleres til økt bruk av kartleggingsverk-

tøy i barnevernet generelt, men at man i disse 

sakene spesielt må understreke viktigheten av å 

ha tilgang på redskaper som bidrar til å få kart-

lagt omsorgssituasjonen for et barn som rent 

faktisk har flere omsorgsarenaer.    

 

Barneombudet anbefaler:

 

Fylkesnemnda bør få kompetanse til å 

pålegge samværsforeldre hjelpetiltak, 

herunder tilsyn. 

131 

Nordhelle (2010) s. 744-747

132

 FNs barnekomité, (2003) Generell kommentar nr. 5 

    Generelle tiltak til gjennomføring av Konvensjonen om barns rettigheter Pkt 53 

133


 BLD (2006) Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær, Q-1121B 

Barneombudet anbefaler:

 

• Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet bør stimulere til at 

barneverntjenestene tar i bruk 

hensiktsmessige kartleggingsverktøy.

• Barne-, likestillings- og inkluderings-

departementet bør iverksette tiltak for å 

øke kunnskapen i barnevernet om saker 

med særlig problematikk knyttet til 

konfliktfylte barnefordelingssaker, 

herunder arrangere regionale 

seminarer.

B

A

R

NE

VE

R

NE

T



64  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  65  

9

.

 

OPPSUMMERING AV

ANBEFALINGER OG RÅD

• Meklere bør ha plikt til å tilby barn en sam-

tale ved familievernkontoret/hos en ekstern 

mekler når foreldrene er til mekling, med 

mindre det er åpenbart at saken vil gå videre 

til domstolen. 

• Barneloven § 31 og andre lovbestemmelser 

som handler om barns uttalerett bør endres 

slik at barns rett til informasjon og tilbake-

melding på formelle avgjørelser blir tydelig. 

• Det bør innføres flere timer obligatorisk 

mekling, for eksempel tre timer slik den gamle 

ordningen var. 

• Alle familier som har inngått avtale under 

mekling bør automatisk inviteres av mekler 

til ny samtale. Man bør evaluere om avtalen 

fungerer til barnets beste, for eksempel innen 

åtte måneder.

• Mekleren bør alltid informere barn de har 

hatt inne til samtale om at barnet kan kontakte 

mekleren igjen ved behov. 

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-

tement må gi retningslinjer og ressurser, slik 

at familievernet blir tilgjengelig for barn, også 

utenom mekling. 

• Familievernkontorene bør profilere seg 

direkte mot barn som et sted barn kan kon-

takte, gjerne gjennom skolen.

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-

ment bør gi ut en veileder med ulike modeller 

for involvering av barn i mekling og rådgivning 

ved familievernet. 

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-

tement må sikre at ansatte i familievernet og 

eksterne meklere får opplæring i god 

metodikk for å snakke med barn.

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-

ment må pålegge ledelsen ved familievernkon-

torene å legge til rette for at barn høres. 

BARNEOMBUDETS ANBEFALINGER OM FAMILIEVERNET:



66  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  67  

 

• Det bør utvikles standardiserte verktøy som 

dommeren kan bruke i sin vurdering av om en 

sak egner seg for mekling, og hvordan saken 

bør håndteres videre. 

• Det bør stilles krav om meklerkompetanse 

hos dommere og sakkyndige for å kunne me-

kle i barnelovssaker. 

• Det bør gis klarere føringer om hvordan den 

saksforberedende prosessen skal håndteres.

• Dommeren må legge til rette for at relevant 

informasjon fra foreldrene kommer fram. 

• Dommeren må sikre at det innhentes 

informasjon fra alle relevante instanser, slik at 

saken blir så godt opplyst som mulig. 

• Barnevernet bør alltid bes om en uttalelse 

dersom den er involvert i familien. 

• Myndighetene bør utrede forholdet mellom 

barnevernloven og barneloven for å vurdere 

om disse sakene skal kunne kumuleres, det vil 

si behandles samtidig av samme instans. 

• Det bør stilles krav om at alle dommere som 

håndterer saker etter barneloven har blitt 

spesialister gjennom et kompetansehevings-

program. Kunnskapen bør holdes ved like ved 

krav til oppdatering.

• Myndighetene bør utrede hvordan domsto-

len kan organiseres slik at de som behandler 

saker etter barneloven har tilstrekkelig kom-

petanse og interesse for saksfeltet. 


Do'stlaringiz bilan baham:

©2018 Учебные документы
Рады что Вы стали частью нашего образовательного сообщества.
?


basic-ice-cream-shop.html

basic-japanese.html

basic-marketing-training.html

basic-powerpoint.html

basic-ready-kit--.html